Ceres -

CERES – VÅR KOLLEKTIVE OMSORGSVILJE

Ceres knyttes til moderlig omsorgsevne og vilje, hvordan du nærer andre og deg selv. I et samfunnsperspektiv dreier det seg om vår kollektive omsorgsvilje. Den representerer den kollektive bevisstheten omkring eksistensiell frykt, traumer og hvor langt vi er villig til å gå for å holde fast ved det vi holder kjært, uten å ta innover oss konsekvensene for andre. Konflikten står mellom våre egne behov, andres behov og samfunnets behov. Hva veier tyngst, personlig ansvar og verdier eller det kollektive ansvaret for å ivareta alles ve og vel? Lar det seg kombinere på en måte som er til alles beste, eller må det være en form for offer involvert?

I lys av Saturn-Pluto konjunksjonen i 2020 og det korresponderende verdensbildet omkring maktutøvelse og kontrollmekanismer, kan det være interessant å se på planeten Ceres. Den sto nemlig på samme 22. grad som Saturn og Pluto, bare 11 grademinutter unna eksakt konjunksjon.

Ceres er en dvergplanet som befinner seg i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Det er den desidert største av himmellegemene som befinner seg her, i alle fall av de som hittil er oppdaget. Diameter ved ekvator er ca. 487 km. Til sammenlikning er jordens diameter ca. 12 756 km, Mars er på ca. 6792 km og Jupiter er 11 ganger så stor som vår jord (alt ifølge Wikipedia).

Ceres ble oppdaget i 1801, nærmere bestemt 1. januar kl. 20.43 i Palermo, Italia av astronomen Giuseppe Piazzi. Oppdagelseskartet viser at Ceres sto på 23º23’ Tyr. Analysen jeg har gjort er basert på et databasert system kalt seid-protokollen, som ved hjelp av en omfattende syntese av hele kartet er koblet mot chakra-systemet og andre elementer innen tidløs visdom. Det oppstår da 24 grunnkonstitusjoner, som er en kombinasjon av to tegn i samme modalitet. Oppdagelseskartet har Tyr på sitt feminine rotsenter og Løve på sitt maskuline rotsenter. Dette er zodiakens reneste grunnklang-kombinasjon, preget av enkelhet, renhet, skjønnhet, ynde og uskyld. Det er også mye stahet og stolthet og en uttalt uvilje til å inngå kompromiss. Månen og Krepsen styrer vitalsenteret i denne konstitusjonen og er sterkt forbundet med morsinstinktet, med omsorgs og beskyttelsesevne. Det er vanskelig for en med slik kombinasjon å overkomme ens indre frykt og åpne hjertesenteret for massene eller omverdenen. De lojale bånd man har i en-til-en forhold er så ubrytelig sterke, og dersom massenes «krav» kommer på tvers av egne følelser, blir valget de nære bånd. Det er ikke lett for en slik konstitusjon å se det store bildet på en distansert, nøytral måte. Dette er ingen slu energi, hvor man pønsker ut et komplott for å vinne over sine motstandere og lykkes med det man vil oppnå. Det er en “my way, or no way” holdning. Den feminine Tyr-utgaven kan ha problemer med å overkomme sine instinktive reaksjoner, slik at vågemotet og værekraften som ligger til Solar Plexus stenges av. Akilleshælen kan være Sola i kartet. Oppdagelseskartet har Steinbukk-Sol og Måne i Kreps. Både Steinbukk og Kreps er knyttet til fruktbarhet og åkerbruk. Løve-konstitusjonen har Steinbukk på sitt hjertesenter, der er det er mye standhaftig vilje og gjennomføringskraft, men energien kan også krystalliseres og gi hemninger og tungsinn. I mytologien om Ceres har hennes hjerte blitt forsteinet (Steinbukk) av bunnløs sorg og mismot.

I likhet med eventyr, er mytologi fylt til randen av symbolikk og visdom. Det faktum at våre viktigste himmellegemer er oppkalt etter mytologiske skikkelser, som kan beskrive dets samhandling med oss jordboere, er i seg selv en finurlig sak. Astronomene som oppdaget og ga navn til himmellegemene har neppe hatt slike forbindelser i tankene. Det magiske med astrologien er at den viser oss så tydelig hvordan alt henger sammen med alt.

Ceres bærer navnet Demeter i gresk mytologi. Navnet betyr kornets og jordens mor. Hun var en av de tolv olympiske guder, og som datter av Kronos (Saturn) og Ops var hun søster til Zevs (Jupiter), Vesta, Juno og Hades (Pluto). Hun fikk en vakker datter med Zevs. Datteren Kore, hvis navn betyr Jomfru, betød alt for henne. Demeter og Kore kan ses på som både Moderen og barnet eller som to sider av samme sak. Derav koblingen som Ceres har til Jomfruens tegn og 1. innvielse for mennesket.

Slik er historien om Demeter og Kore:

Ungpiken Kore løper begeistret fra blomst til blomst over den fargerike engen idet hun får øye på en stor og vakker Narsiss (Pinselilje) som har sprunget ut over natten. Idet hun kneler ved blomsten, åpner jorden seg, Hades fanger henne i sine store, skitne hender og drar henne gjennom jord og søle ned til sitt rike. Kore skriker, spreller og slår, men til ingen nytte.

Demeter er på Olympen og hører sin datters skrik som i en drøm. Hun begynner straks å lete etter henne. I ni dager går hun rundt med en fakkel, men datteren er som sunket i jorden. Hun spør alle hun møter, men de ser snur seg vekk fra henne uten å svare.

Den tiende dagen kommer en merkelig skikkelse henne i møte. Hun er et uhyggelig syn med sprellende slanger i håret. Det er Hekate, Gudinne og beskytter for dunkle skikkelser, hekser og gjenferd, veikryss og korsveier. Hekate snakker til Demeter og foreslår at de skal spørre Helios (Sola), han som ser både Jorden og Havet, om hvor Kore befinner seg. Helios forteller at Zevs har gitt Kore til sin bror Hades som har tatt henne med til Underverdenen, stedet der ingen kommer levende opp igjen.

Demeter blir så knust av sorg over denne avsløringen at hun forlater sin trone på Olympen. Det har aldri skjedd før at en Gud eller Gudinne detroniserer seg selv. Demeter reiser ned til jorden og tar form som en gammel kone ved navn Dose. Så vandrer hun hvileløst omkring uten mål og mening, dypt ulykkelig og ensom. En kveld mens hun sitter ved en brønn i utkanten av en by, kommer fire unge kvinner ned til brønnen for å hente vann. De er døtrene til Kongen og Dronningen av Eleusis og prinsessene ber henne opp til slottet, for å finne husly for natten og for å hilse på deres yngste bror, som er et spebarn. Tanken på å holde og kanskje pleie et barn igjen, gjør at Dose takker ja til invitasjonen. Hun trer over dørterskelen og sollyset stråler over henne gjennom en åpning i taket. Dronning Metaneira tar det som et tegn og tilbyr Demeter sin egen stol, men hun avslår. Demeter setter seg i en vanlig stol og blir sittende å betrakte barnet i stillhet. På sitt værelse blir hun værende, kun med selskap av tjenestejenta Jambe som koster gulvet og tilbyr henne mat og drikke, som hun ikke tar imot. Den tredje dagen overhører hun Jambe mumle noen strofer fra noe som ikke er vanlig for en ulærd pike. Hun ber om å få høre hele diktet. Jambe leser et firelinjers dikt som får begge kvinnene til å bryte ut i latter. Ingen kjenner diktets innhold, men Demeter sier til Jambe at hennes navn for alltid skal knyttes til de som med musenes hjelp lager dikt med en slik rytme.

Litt lettere til sinns, takker Demeter ja til slottets gjestfrihet og ber om en drikk av vann, byggkorn og mynteblader. Dronningen avlegger henne et besøk og spør om hun ville være sønnens fostermor. Dose takker ja og tar seg av den lille på gudinners vis. Hver natt holder hun ham over flammene for å brenne udødelighet inn i ham. En kveld kommer Dronningen uforvarende inn på rommet og blir selvsagt forferdet over å se sitt barn omgitt av flammer. Hun springer bort mens Demeter tar barnet rolig ut av flammene og gir det til henne. Til Dronningens overraskelse er sønnen i beste velbefinnende. Demeter, som nå har kastet sin menneskeham og står foran hennes som en lysende gudinne, sier til Dronning Metaneira:

– Uvitende er dere mennesker, som vil slippe den daglige lidelsen så dere kan kalle dere lykkelige. Du, Dronning, har i din tankeløshet forårsaket uopprettelig skade. Jeg ville gitt din sønn evig liv. Nå kan jeg ikke lenger det, men jeg vil likevel gi ham nåde og Eleusis sønner vil føre kriger til hans ære.

Demeter ber deretter om at det blir reist et tempel utenfor bymuren ved fjellets fot. Hun forsvinner straks fra slottet og etterlater menneskene i frykt. Tempelet blir reist i rekordfart, og det begynner straks å svirre rykter i byen om at det er noen i tempelet, men ingen tør gå inn for å se. Til og med fuglene flyr i sirkel rundt tempelmurene.

Det året blir katastrofalt for menneskeheten. Tørke, lusepest og kulde rammer kornavlingene og vinteren kommer tørr og kald. Snart er alt i jorden vissent og dødt og regnet som omsider kommer, kommer for sent. Regnbuedronningen Iris, som er bindeleddet mellom den åndelige verden og menneskene, stiger ned fra himmelen og avlegger Demeter en visitt i Tempelet. Iris ber Demeter om å hjelpe menneskene og forteller at Zevs har bedt henne om å komme tilbake til Olympen for å gjenoppta sine Gudinne-oppgaver og plikter. Demeter svarer:

– Til ham du kaller min datters far, kan du si at om hele menneskeslekten forgår, om jorden legges gold og gudeofrene derfor opphører til evig tid, så la det skje. Jeg sitter her til Jomfruen har vendt tilbake.

Iris drar tilbake til Olympen. På vårparten kommer et annet vesen, kanskje Poseidon (Neptun), på besøk til Demeter, men han får samme svar. Også Apollon og Hefaistos (Vulkan) må dra tilbake til Olympen med uforrettet sak.

Demeters svar er alltid det samme ultimatumet: før hennes datter kommer tilbake, vil hun ikke forlate Tempelet eller foreta seg noe for å hjelpe menneskene.

Til slutt går Zevs til sin sønn, Hermes (Merkur), som han kun bruker til oppdrag som ingen andre klarer. Hermes har mange talenter, blant annet er han den eneste guden som kan reise fritt mellom Himmel og Underverdenen. Han er bedagelig anlagt og protesterer først på oppdraget fordi det høres for slitsomt ut. Han far er ufravikelig og Hermes drar avgårde, over elva Styx og de fire andre elvene i Dødsriket, før han blir eskortert av en ferjemann over til den siste bredd, der alt håp er ute for de døende sjeler.

Hermes går rett inn på soverommet til Hades. På sengen sitter onkelen mens Kore ligger med hendene over ansiktet som et trassig barn. Hermes fremlegger sitt ærend og til hans store overraskelse samtykker Hades uten å mukke. Hades ber jenta om å dra til sin mor og se til ham med nåde i hjertet. Og hvis hun noen gang kommer tilbake vil hun bli Dronning Persefone, hun som hersker over alle dødelige vesener og har den største ære blant Guder.

Før hun drar, kommer gartneren til Hades løpende for å gi henne noen frø fra et granateple som niste på veien. Kore, som ikke har smakt verken vått eller tørt siden hun kom til underriket, tar imot gaven uvitende om hvilken skjebne som nå blir forseglet. På grunn av dette bakholdsangrepet fra Hades, må hun vende tilbake til Underverdenen en tredjedel av året. Resten av tiden tilbringer hun hos sin mor på Olympen. Demeter lærer menneskeheten å dyrke korn og sikre avlingene. En del av hennes lære vil alltid være skjult for menneskene og tilhøre døden og det som foregår under jorden. Det mystiske ligger også i selve såkornets visdom og livskraft.

For hva er egentlig livskraft? Det er det ingen som kan svare på.

Ceres kan derfor knyttes til den første jordbruksrevolusjonen fordi folk bosatte seg i områdene som hadde rikelig tilgang på vann og lettdyrket mark. I samfunnet som oppsto ble menneskenes samhandling organisert, og med det fulgte økonomisk og kulturell vekst. Sivilisasjoner ble skapt på grunn av såkornets evne til å gi føde til mange. Dette har utviklet seg videre til en kamp om ressursene, med krig og konflikter, slaveri osv. som har fortsatt helt frem til vår tid.

I vår tid har kampen om såkornet fått et skremmende nytt scenario gjennom utviklingen av genmodifiserte (GMO) frø og såkorn. Mektige markedskrefter har blitt gitt muligheten til å ta patent på noe som det ikke burde vært mulig å eie rettighetene til, nemlig det hellige kornet og naturens mangfold. Ved å modifisere frø slik at de blir immune mot stoffer i kjemiske plantevernmidler, kan avlingene sprøytes med enorme mengder gift. Alt annet en GMO-planten dør; dette øker avlingspotensialet betraktelig og monokultur-religionen brer om seg. Google hevder at 80 % av all dyrket mark i verden er basert på monokultur.

Ceres kan også knyttes til forståelsen og aksepten av sykluser og sesonger. Viktigheten av hvile og død før regenerering, før man starter på nytt. Dette er helt i Plutos ånd. Hvordan vi forvalter naturens ressurser på en klok måte og ikke bare fordi vi ønsker å ha tilgang på alt, hele tiden. Dette er en type forsakelse som er mulig for alle å godta, bortsett fra de som tjener rått på rovdriften. Det krever tid, tålmodighet og kunnskap for å kunne høste noe som er sunt og bærekraftig. Det krever også en god dose kjærlighet og omsorgsvilje.

Ringvirkningene av rovdriften er enorme og ingen av dem er positive: utryddelse av arter, insekter og utarming av jordsmonnet er de største problemene. Utarmet jord trenger stadig mer tilsatt næring fra de ikke-fornybare ressursene som kunstgjødsel lages av. Død jord pakker seg fordi de millioner av mikrober som sørger for en porøs og levende jord, er drept av de giftige plantevernmidlene. Død jord holder dårlig på fuktighet og næring og konsekvensen er at store mengder urent vann, fosfor og giftige kjemikalier skylles ut i grunnvannet og til slutt i havet. Økologiske bønder og småbruk blir tvunget i kne av den korrupte industrien som ønsker slik drift vekk, de betraktes som ugress. Mange tusen bønder i Amerika har opplevd å bli frastjålet sine livsverk og generasjoners slit og oppofrelse fordi de ikke vil kjøpe GMO-frø og underkaste seg monokultur-regimet. I dag foregår et storstilt oppkjøp av landområder, spesielt jordbruksarealer, det en trend som sprer seg blant de rikeste. I USA er Bill Gates blitt den største landeieren og han er ivrig forkjemper av GMO og monokultur. I 2010 investerte Bill and Melinda Gates Foundation 23 milliarder dollar i verdens største produsent av plantevernmidler, Monsanto. Selskapet ble kjøpt opp av Bayer i 2016-2018. Gates er også investor i «lab-meat»-industrien, det vil si syntetisk produsert kjøtt.

Hvis vi skal knytte Ceres til noe i vår moderne, skakkjørte verden, må det være dette med vern av naturen, spesielt såkornet, og det ubesudlete frøet som alle mennesker og dyr på jorden burde kunne dele fritt uten fare for represalier. Vi må stille et ultimatum slik Demeter gjorde. Autoritetene og markedskapitalismen, representert av Saturn og Pluto, har fått nærmest fritt leide frem til nå. Vi har ikke tatt opp kampen mot maktmisbruket på en måte som gjør oss uovervinnelige. Å være uovervinnelig betyr å seire over Plutos dårlige side, hevngjerrigheten og bakholdsangrepene. Plutos force er å bringe ting opp i dagen, som “medeier” i Skorpionens tegn bærer den “dagens lys” på sitt bryst. Det som er gjemt og holdt unna, det som er forsøkt begravet skal bringes frem i lyset og tas opp til ny vurdering.

Det som er skjult, må opp i dagen, samme hvor ubehagelig det kan være å ta erkjennelsene innover seg. Hvis menneskene er villig til å ta imot det som kommer fra Pluto/Underverdenen og kjempe for det som er rett og rettferdig kan vi klare å komme til 2. innvielse og klistre Skorpionens seier over mørket på brystet. Akkurat slik som Demeters standhaftighet ga henne uttelling ved å klare å løfte mørkets fanger, mot alle odds, opp i dagen igjen. Skorpionens esoteriske læresetning lyder:

Kriger er jeg og fra kampen står jeg seierrikt frem.

Kanskje skjer alt dette fordi vår kjærlighet og forbindelse til jorden og naturen ikke er sterk nok. Menneskeheten lever ikke lenger i pakt med naturen og det kan skape et falskt bilde av at vi ikke er avhengig av dets premisser for bærekraftig vekst og omsorg. Vi kan behandle naturen slik vi selv er blitt behandlet; som en maskin. Vi er tross alt preget av flere hundre år med indoktrinering av denne tankegangen. Dette har vært vitenskapens mantra siden i alle fall 1700-tallet, men egentlig helt fra antikken. Maskin-ideologien forsøker å modifisere, tromle og samle mangfoldet inn i et ensidig system som ikke tillater mange avvik, det skaper dehumanisering og forakt for mangfoldet i naturen og i oss. Det er som om en monokultur-tankegang har fått lov til å slå rot i vår kollektive underbevissthet, uten at vi har stilt oss det grunnleggende spørsmålet og ikke minst svart på det, ærlig og uten frykt for konsekvensene, slik Demeter gjorde.

Hvem tjener på at mennesket betraktes som en maskin, en kompleks enhet av organiserte, mekaniserte deler? Hvem tjener på at vi er blitt slaver av et system ingen av oss, når det kommer til stykket, ønsker? Hvilke kompromiss gjør vi på Demeters alter? Og hvorfor er det egentlig blitt slik? Hvordan har vi havnet i dette uføret?

Jeg tror vi har mistet respekten for oss selv. Vår kjærlighet til naturen er forringet og med den vår har vår egen integritet tatt skade av denne dehumaniseringen. Eller er det kanskje motsatt? Dette er egentlig to sider av samme sak, akkurat slik som Moderen og barnet. Dette er essensen i historien om Ceres. Vår kollektive omsorgsvilje er avhengig av vår egen omsorgsvilje og vice versa. Dette kan lett argumenteres for når vi ser på hva vi er villig til å putte inn i vår egen kropp i form av ulike remedier, medisiner, vaksiner, giftig og unaturlig mat, produsert av en kynisk industri som verken har vår eller klodens beste øverst på agendaen. Og konsekvensen er at vi blir syke, demoraliserte og tiltaksløse. Og enda mer avhengig av at andre tar vare på oss. Vi detroniserer oss selv som menneske. Vi bærer en sorg over dette i hjertene våre og tror at det må være slik, fordi overmakten er for stor. Men det er her vi skal lære av historien til Demeter.

Demeters standhaftighet og ultimatum ga henne ikke full uttelling, men hun fikk en ordning hun kunne leve med. Hun måtte leve med et kompromiss. Kore, som representerer den uskylden og naiviteten vi alle er født med, ble utsatt for Hades sluhet. Dette er en god analogi på det som skjer og har skjedd i verden. Vi blir fortalt at vi ikke har noe valg, at monokultur, syntetisk og unaturlig mat er eneste veien for å produsere nok mat til en stadig økende befolkning. Det siste på menyen er insekter. Regjeringen har nylig godkjent at oppmalte insekter og larver kan tilsettes i en rekke vanlige produkter som mel og frokostblandinger. For å unngå dette må man lese innholdsdeklarasjoner, noe de fleste ikke har for vane å gjøre. Vi blir stadig minnet på at utviklingen er uunngåelig og at det bare må være slik. Vi blir forsøkt overtalt til å bare gi etter, godta betingelser som ytterligere forsterker ubalansen i makt og kontroll. Vi blir bedt om å se det store i å ofre seg for det felles gode.

Det bringer meg til det siste poenget i denne artikkelen. I seid-protokollen beregnes datoer for aktivisering av planeter i en syklus. I Saturn-Pluto syklusen kommer tripletten Saturn-Pluto-Ceres opp på datoen 23. februar 2022. Invasjonen i Ukraina. Hele syklusen kan ses i lys av denne krigen og med de påfølgende ubehageligheter for menneskeheten. Hatet som vokser. Splittelsen og polariteten. Monokulturen mot mangfoldet. Krig er et ekstremt uttrykk for selvhat. Noe mer selvdestruktivt enn krig kan man neppe tenke seg.

Ukraina har så gode betingelser for å dyrke mat at det blir kalt for Europas kornkammer. Norge har importert store mengder GMO-fritt dyrefôr fra Russland og Ukraina. I mars 2020 opphevet Ukraina loven som forbød salg av jordbrukseiendommer, slik at andre land nå kan investere i landbruket i Ukraina. Så startet krigen og etter det kom forslagene om at Norge bør oppheve forbudet mot GMO-infisert mat på banen for fullt. Skal Norges standhaftighet mot GMO-mat og bevaring av det naturlige kornet bli tvunget i kne? Og hvem er det egentlig som bestemmer her?

Ceres og Pluto møtes igjen i desember 2024, eksakt den 8.12.2024 på 0º Vannmann. Ceres og Saturn er konjunkt 13. mai 2025 på 29º Fisk. Hva kommer opp i dagen omkring disse temaene i løpet av disse syklusene, vil vi få vite hva som skjuler seg bak krigens fasade, hva som har foregått i kulissene, i ly av krigen? Hva skjer med såkornet? Ting er kanskje ikke helt slik vi tror.

Da er vi ved kjernen av Ceres i Steinbukk i konjunksjon med Saturn og Pluto anno 2020. Den overstyringen og overmakten som vi opplevde i 2020 og 2021 og som stadig sitter i kroppen og bevisstheten vår, kan vi snu til vår styrke. Demeter hadde et kort på hånden som brakte overmakten i kne. Vi har også et slikt kort, og det heter forbrukermakt og opposisjonsvilje.

Kilder