Etter teknologiens inntog kan vi endelig løfte astrologi opp til et moderne fag, som kan studeres og forstås på samtidens premisser. Og dette skjer nå; moderne astrologi beviser sin berettigelse gang på gang og kan ikke lenger avfeies som svada og tull. Det vinner terreng som et fag som ligger i skjæringspunktet mellom metafysikk og kvantefysikk. Gjennom dette magiske faget kan vi forstå menneskets og naturens sykluser i lys av historiske sykluser, i et forsøk på slik å forstå samtiden og den fremtiden vi alle er så nysgjerrige på.
Astrologi er alle visdommers mor og er flere tusen år gammelt. Det har egentlig alltid vært der, for langt tilbake i historieløs tid har mennesket skuet opp mot himmelen og undret seg. I mangel av viten har man spunnet historier om årsak og sammenheng. Derfra har mytologiene sitt opphav.
Faget lider dessverre under inngrodde misforståelser og motforestillinger som har oppstått langs dets lange og humpete ferdsel gjennom tidene. For hva er det egentlig? Astrologi er ikke lett å definere; det er enklere å si hva det ikke er enn å si hva det er. Det er ikke spådomskunst og det er ikke naturvitenskap. Det gir ikke en skjebne eller domfellelse. Planetene og beregnete markører i universet kan ikke gjøre noe mot deg eller for deg. Det er ikke svart-hvitt, godt eller ondt.
Og det er slett ingen religion, slik de mange som forakter faget påstår. En religion krever at du må tro på noe for at det skal bli virkelig for deg. Astrologien virker uansett om du tror på det eller ei. Den bare er der og vil alltid være der. Dets forklaringskraft er like sterk selv om du ikke er sterk i troen.
Det kan jeg selv bekrefte på det sterkeste. Jeg en ofte som Thomas Tvileren ovenfor mitt eget fag selv om jeg har gått på skole i fem år for å lære det. Fortsatt betrakter meg som en student fordi jeg lærer masse hver eneste dag. Jeg leter etter hull og mangler og bruker analyse, statistikk, logikk og kritisk tenkning for å finne dem. Det er nok derfor jeg har laget mitt eget databaserte analyse og tolkningssystem, for jeg TROR ikke. Jeg må overbevise meg selv og det skjer også hver dag. Uansett hva jeg har av inngrodde trossystemer og programmeringer, så beviser dataene at mine funn er innenfor statistisk signifikans og utenfor det vi kaller tilfeldig. Det lar seg ikke fornekte og disse data eksisterer uavhengig av de følelser og forutinnatte holdninger som jeg selv strever med.
Jo mer jeg mer jeg studerer, jo flere magiske synkroniteter og “blow my mind” oppdagelser gjør jeg. Ingenting er tilfeldig, men det er heller ikke skjebnebestemt. For skjebne betyr at man ikke har noe man skulle sagt. Takket være kvantefysikkens utrolige oppdagelser, vet vi at bevissthet, sammen frekvenser som lyd og lys, er det som skaper den virkeligheten vi opplever rundt oss. Vi er uløselig knyttet til og en sammenfiltret del av denne virkeligheten. Det er umulig å separere vår opplevelse av den fra oss selv.
Den beste beskrivelsen jeg kan gi i et forsøk på en definisjon av astrologi er denne:
Astrologi er et musikalsk språk som tuner seg inn på universets frekvenser og uttrykkes sterkest gjennom himmelobjektene og beregnede plan og punkter i vårt eget solsystem. Det belyser med andre ord universets energier i tid og rom, slik de oppleves her på jorden. Dette forutsetter en bevissthet, der bølger av sannsynlighet eller potensialer, kollapser til virkelighet eller manifestasjon. Vår og universets virkelighet er fraktalbasert, der hvert enkelt bevissthet er en liknende, men ikke identisk del av en større bevissthet. Det er det lille i det store og det store i det lille. Fraktaler og hellig geometri slik som det gyldne tall eller gyldne snitt – tallet PHI og fibonaccirekken – går igjen i naturen og i hele universet.
Dette kan også sies med astrologiens “valgspråk”, hentet fra hermetismen:
As above, so below. Som foroven, så forneden.