Denne nymånen var en eklipse, hvor Månen formørket Sola der de slo seg sammen på 9° Vær. Solformørkelsen inntraff lørdag 29.03.2025 kl. 10:57 UT (universall time). Eklipser, sol eller måneformørkelser skjer når Sola, Månen og vår egen Gaia/Tellus liner opp i rommet, slik at enten Sol eller Måne blir formørket sett fra vårt ståsted. Det er oftest to eklipse-sesonger i løpet av et kalenderår. De forskyver seg kontinuerlig bakover i zodiaken grunnet Månens synodiske syklus (forholdet til Sola sett fra jorden) som er på 29,53 dager, altså noe kortere enn en kalendermåned. Forrige solformørkelse skjedde 2. oktober 2024, men den med ekstra stor påvirkning var den totale salar eklipsen den 8. april 2024. Denne var ekstra sterk over USA, og signaliserte mye av det som foregår der nå.
Denne eklipsen er partiell, det vil si at Månen dekker ikke hele Solen. Områder hvor i alle fall en delvis formørkelse er synlig: Europa, Nord i Asia, Nord/vest Afrika, store deler av Nord-Amerika, Nord i Sør-Amerika, Atlanterhavet, Arktis.
AVOLVAs unike tilnærming
AVOLVAs innovative seid-protokoll har en annen innfallsvinkel på månesykluser enn den astrologer flest har, ved å ta utgangspunkt i en konstitusjon, som er en nøyaktig beregning av den sterkeste energien til hele kartet. Denne energien representerer essensen av syklusen og ROTsenteret i det eteriske legemet, enten det er et personlig, fysisk legeme eller det kollektive, mundane legemet.
Dette gir et klart startpunkt for å beregne både tid og forløp og energisentrene; ROT, VITAL, SOLAR, HJERTE, THYMUS, HALS og PANNE.
Nøyaktig hvordan dette beregnes forblir en godt bevart bedriftshemmelighet. Vi har testet det ut på flere hundre kart og det har vist seg å ha ekstremt god forklaringskraft som speiler store og små hendelser til riktig tid. Hvis konstitusjonene hadde vært feil, ville ikke kartene stemt så godt som de faktisk gjør.
Seid-protokollen er en «work in progress», som stadig vokser og utvikler seg i takt med empiriske data og research.
ROTsenteret i feminin Fisk
Denne nymånesyklusen, som starter med eklipsen, har en konstitusjon i feminin Fisk. Det hadde også forrige nymånesyklus. Fiskens energi er ekstra sterk nå, og dette understrekes med at Fiskens administrator/hersker, Neptun, vil entre Værens tegn den 30.03, dagen etter eklipsen.
Det er over 160 år siden Neptun var i denne delen av zodiaken, eller i kosmos for den del. Den amerikanske borgerkrigen startet dagen etter at Neptun gikk inn i Vær for første gang.
Neptun er sterk i Fisk, fordi den er dets administrator. Den har vært i Fisk siden 2011-12. Gjennom menneskehetens lave kollektive bevissthet har den dominert det kollektive feltet med med å vise sine negative sider. Neptun og Fisk har fått tildelt en rekke ufordelaktige og tvilsomme egenskaper, den lista er lang som et vondt år;
Dette tegnet er knyttet til strømningene i det kollektivt underbevisste, så kan man tydelig se hvilket nivå menneskeheten befinner seg på, bare å se på hva som foregår på jordkloden.
- fake news
- konspirasjoner
- bakholdsangrep
- illusjoner
- forvirring og tåkeprat
- frustrasjon og ekstreme følelesesutbrudd
- sorg
- sykdom
- immigrasjon og migrasjon,
- flyktinger, eksil,
- fengsel, asyl, karantene
- svindel
- forgiftning og giftige stoffer
- fattigdom
- underslag, forfalskning,
- spionasje og forfalskneri
- utnyttelse
- forsøpling og forgiftning av havet
- havsnød
- hallusinasjoner
- misbruk, narkotika og andre sentralstimulerende stoffer
- religion, overtro og blind tro, fanatisme
- sinnslidelser; schizofreni, paranoia, psykoser
- kollektiv suggesjon og massepsykoser (det skjedde under covid)
Det kan nesten virke som det meste av menneskets ondskap, dårskap og dumskap er med her. Fiskens tegn, som det siste tegn i zodiaken og er forbundet med vannets oppløsningskraft og kohesjon (overflatespenning), har tatt opp i seg elementer fra alle alle de andre 11 tegn. Fisken er det mest mangslungne, gåtefulle og fargerike tegn, på godt og vondt.
Vann er følelsenes element, og i Fiskenes hav er det uendelige mengder av det – fra stille, reflekterende vann til plutselige stormer. Som Rita Steblin beskriver i sitt storverk om tonarter, fanger den feminine Fiskens toneart; G-moll: essensen av en bittersøt symfoni; den er både moderat klagende og munter, melankolsk glad og tidvis depressiv, preget av en diskret lidenskap som likevel kan være storslått og øm. Dette er en rørende, nesten patetisk stemning – en blanding av tårer og latter, medfølelse og apati, ettergivenhet og mykhet.
Det er som om Fiskenes sjel resonnerer med bølgenes evige dans mot kysten, aldri statisk, alltid skiftende.
Denne evig skiftende naturen på ROTsenteret påvirker syklusens og det det kollektive feltets følelse av trygghet, tilhørighet og tillit. Det kan være utfordrende for Fiske-naturen å «lande» i seg selv eller i livet, fordi den bærer en indre strøm som alltid trekker dem mot det ukjente, det drømmende eller det transcendente.
Samtidig ligger det en spennende dualitet i Fiskenes vesen. Som zodiakens siste tegn står de på terskelen til Væren, det første tegnet, som er rask, handlekraftig og «født klar». Fiskene veksler dermed mellom øyeblikk av tilbaketrekning – hvor de søker stillhet, ro og fordypelse i kreative eller spirituelle sysler – og øyeblikk hvor de plutselig er på alerten, klare til å møte verden.
Likevel er det på sin plass å komme med en advarsel. I sin grenseløshet kan det være vanskelig å ta beslutninger og timing er ikke Fiskens sterke side. Livet, ting og prosesser flyter ofte litt ut og det kan lett bli kaos.
Man trenger grenser. En sterk plassering av Saturn i senter, tegn eller hus vil hjelpe til med å sette grenser og holde seg til en plan. Hva er eget og hva tilhører de andre? Hva tar man på sin kappe og hva er ting man ikke skal kjenne noe ansvar for? Hvor går grensene?
Selv om det er viktig at alt ikke flyter fritt, blir utvannet og selvoppløsende, er det er også viktig at man forsøker å leve livet i flytsonen innenfor disse grensene. Aksepter de store indre, emosjonelle svingningene og respekter egen kreativitet. Det vil være flo og fjære i livet, veksle mellom brutale drønninger og blikkstille perioder. Elsk dem alle, for de vil hjelpe på den indre reisen og i livet generelt.
Rollebesetning i feminin Fisk
Neptun er administrator, Måne er potensielt svekket som rekrutt/lærling og Venus er potensielt klok. Rekrutten har størst vekstpotensiale, og med riktig «oppdragelse» og «veoledning» kan den bli en sterk støttespiller i de ulike prosesser.
Når det kommer til Månen, som jo er viktig i alle månesykluser, så handler dette mest om å ha kontroll på sine emosjoner og reaksjoner, samt hva man gjør i sin daglige tralt og hvilken innvirkning rutiner, vaner og uvaner kan ha å si for egen kropp og helse. Måne er knyttet til magen og den berømmelige magefølelsen.
I dette nymånekartet er Måne i senteret som tilhører ROT, og i mundane kart tilsvarer det «impulser» i heltereisen. Siden det er et nymånekart står Måne sammen med Sol, her på 9° Vær øverst opp i kartet, ved 10. husspiss.
Måne i Vær kan være en utfordring, på grunn av Værens impulsdrevne og koleriske temperament, som ofte gjør at man tar beslutninger hals over hode. Handle først og tenke etterpå er et typisk trekk ved en umoden Vær-energi. Eller i dette tilfelle; handle først og FØLE eller reagere etterpå.
Mars som administrer Vær befinner seg på 22° Kreps, rett på ASC i Kreps og det kan antyde at dette blir en måned hvor emosjonene blir veldig synlige i det offentlige rom. Det forsterkes også av at Måne og Mars er i såkalt gjensidighet, det er i hverandres tegn; Måne som administrerer Kreps er i Vær, som administreres av Mars, som er i Kreps. Disse vil trigge hverandre hele syklusen, men det er mulig utslagene blir større når de er aktiverte:
Måne aktiveres 01.04 og Mars den 10.04.
Jeg har allerede nevnt at menneskeheten fortsatt samlet sett befinner seg på et meget lavt bevissthetstrinn. Så lenge vi fortsatt driver med fordummende og sjelsødeleggende aktiviteter som krig, vold, terror, drap, krangling uten vilje til forsoning og forståelse med sin motpart, forlyster oss med vold, sex, rusmidler og all slags faenskap samt begjærer ting som ikke er godt for oss og som kan skade andre eller naturen… ja, så kan vi ikke kalle oss en utviklet art.
Vi kaller oss intelligente vesener, men etter min mening på helt feil premisser; materiell sukssess og utvikling måles i belønning (penger, eiendeler og underholdning) og teknologiske fremskritt.
Men dette er ikke utvikling, snarere innvikling. Det er involusjon snarere enn evolusjon.
For selv om en viss grad av materiell velstand er et gode, har menneskets grådige natur en tendens til å overdrive her også. Fokuset blir enfoldig og selvdestruktivt konsentrert om noe som er forgjenglig og som alltid må toppes, overgås, man må stadig slukke begjæret med nye innkjøp og nye forlystelser.
Denne selvdestruktive karusellen ned i materien, har ingen lykkelig slutt. For som alle ting som blir kunstig holdt igang av falske vekstmidler, blind og uintelligent tro på at ting kan vokse(manifestere seg i det uendelige uten konsekvenser, særlig når det strider mot vår viktigste rettesnor; naturen selv, vil gå galt, før eller senere.
Materie er fortettet ånd og ånd er forfinet materie. Alt er bra, innenfor visse grenser. Det er når materien blir en for hard klump, med for høy densitet at den krustalliserer seg og stivner. Og ikke på en god måte, som en vakker diamant. Den imploderer, kollapser innover. Når vi går imot naturens visdom, blir vi før eller siden straffet. imploderer lenge før den tid.
Dit er vi på vei nå. I rasende fart faktisk.
LYSPUNKT i mørket
Likevel er det lyspunkter og hjelpen kommer fra uventet hold; teknologien.
Teknologien er en toegget sverd, men den kan bli vår svøpe også; en slags moderne eksistensiell kappe vi ikke kan kaste av oss. Den har en ambivalent rolle i våre liv; det er noe som både omfavner oss og potensielt holder oss fanget – en slags dobbelthet der det er både en gave og en byrde, med en skjebne vi ikke fullt ut kan kontrollere.
På den ene siden kan teknologien være en «nåde» – den lindrer slit, forenkler hverdagen, helbreder sykdommer og knytter verden sammen. Den omslutter oss med muligheter, som en beskyttende kappe, og gir oss en følelse av fremgang og trygghet. For eksempel har medisinske fremskritt og kommunikasjonsverktøy gitt oss en form for nåde i form av lengre liv og nærhet til hverandre på tvers av avstander. «Nåde er er arketypisk Fiske-uttrykk.
På den andre siden kan den samme teknologien bli noe som binder oss, utfordrer vår frihet eller til og med truer oss. Den kan omslutte oss så tett at vi mister noe essensielt – som privatliv, menneskelig kontakt eller evnen til å leve uten dens konstante nærvær. Tenk på avhengigheten av smarttelefoner, overvåkningssamfunnet eller risikoen ved kunstig intelligens som overgår menneskelig kontroll. Her blir teknologien en slags skjebne vi ikke kan løsrive oss fra, selv om den opprinnelig var ment å tjene oss.
Håpet finnes også her. Sosiale medier og nettverk på nett knyttet sammen mennesker på en måte som ikke hadde vært mulig uten internett. Foreløpig kan det virke som om det brukes mye på feil og umoden måte, men husk at vi fortsatt er i dets barndom.
Det ser også ut til at det er iferd med å vokse opp en motbølge, akkurat slik havstormer sakte men sikkert bygger seg opp under overflaten, som usynlige strømninger. Dette er Uranus-fasen; de enkeltmennesker som stiller dypere spørsmål, søker mening utover det materielle, eller opplever en indre uro som ikke lar seg forklare. Disse individuelle bølgene er små, men de bærer en superkraft som sakte sprer seg.
En havstorm starter ikke med full styrke; den samler energi over tid, drevet av vind, trykk og temperaturforskjeller. På samme måte vokser den spirituelle oppvåkningen gradvis i menneskeheten – gjennom samtaler, ideer, kunst, og øyeblikk av kollektiv refleksjon. Det kan være en økende bevissthet om naturens sammenheng, en lengsel etter enhet, eller en erkjennelse av at de gamle svarene ikke lenger holder. Som vinden som pisker opp bølgene, forsterkes denne energien av delte erfaringer, kriser eller øyeblikk av klarhet som ryster det kollektive feltet.
Det er her vi er nå, i Neptun-fasen. Neptun er nå iferd med å starte på en ny 165 år lang reise rundt i zodiaken. Vi som lever nå, vil oppleve et markant skifte i den kollektive underbevissthet. Det vil ikke skje uten turbulens, masse forvirring og store emosjonelle svingninger, men vær likevel glad og takknemlig for at universet og du har konspirert om å være tilstede i slike historiske tider.
Når stormen til slutt bryter løs, tar den tak i understrømmene – de dype, usynlige kreftene som alltid har vært der, men som først nå blir tydelige. I menneskehetens kontekst kan dette være det kollektive ubevisste, de delte lengslene, fryktene og drømmene som binder oss sammen. Den spirituelle oppvåkningen river opp det som har ligget latent: en følelse av at vi er del av noe større, at egoets grenser må vike for en dypere forbindelse. Som bølger som velter over hverandre i stormen, kan dette oppleves kaotisk – gamle strukturer rystes, trossystemer utfordres, og det kollektive feltet gjennomgår en dyp transformasjon transformasjon.
Dette er Pluto-fasen. Dette kan bli slutten på mangel på konsekvenstenkning og forståelse av det store bildet, det kan bety healing av vår kollektive sjel og en ny æra for menneskeheten.
Til slutt, når stormen legger seg, etterlater den et nytt landskap. Havet er ikke det samme; det har omformet kystlinjer og renset vannet. På samme måte kan en spirituell oppvåkning etterlate menneskeheten endret – med en klarere bevissthet, en sterkere samhørighet, eller en ny retning. Understrømmene, som før var skjulte, har blitt synlige og integrert i det kollektive feltet, som om noe essensielt har blitt løftet frem fra dypet.
Alternativet er at havet tar alt, det sluker oss; vi utsletter oss selv.
Det er en dans mellom stillhet og styrke, der det som begynner som en hvisken til slutt kan bli et brøl som bærer oss alle med seg.
Det er vi som lever nå som avgjør vår egen og våre etterfølgere sin skjebne.
Det er opp til oss nå.